School Papers

Et rytme i boken, og gjentakelsen har ogspå

Et slik
nøkternt språk med sans for detaljerende tyngde fremstiller selvmord fra et
sterkt ståsted: som noe dypt, meningsfullt og nervepirrende. Dessuten skaper språket en dyster stemning som igjen forsterkes
av et poetisk språk. Formen og språket i boken fungerer således som virkemidler
og gjør at leseren får enklere innsyn i Inge som person slik at sine tanker og
følelser forstås innenfra. Dette skaper nærhet mellom leseren og Inge: leserens
evne til å føle empati for Inge øker ved Franckes nyanserte skildringer av
hovedkarakteren og hennes
psykologiske tilstand.

 

Litterære
virkemidler

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Inge er i en
slags eksistensiell livskrise. Hun er nedstemt, føler seg verdiløs og er preget
og separasjonsangst ettersom Miriam var hennes bærebjelke i livet. Gjennom forfatterens
bruk av en rekke gjentakelser kommer vi nærmere den psykologiske tilstanden til
Inge. Gjentakelse som virkemiddel er noe Francke bruker for å skape en rytme i
boken, og gjentakelsen har ogspå en sammenbindende og forsterkende efffekt, da
skaper sammenheng i boken og fremhver inges psykolgiske tilstand. JZ1 Sammen med det alvorlige sildreneingen skaper gjentaelse også en
dyster stemning. Både “jeg er så tørr i munnen. “(s.7) og “Jeg er
blitt så ensom “(s.11) blir gjentatt. Munntørrhet er noe de fleste
forbinder med mangel på spytt og upleide og sprukne lepper. En kombinasjon av å
være ensom og tørr i munnen kan tyde på at Inge har isolert seg fra resten av
omverden og utviklet en form for angst. Inge har opplevd et fundamentalt tap
som har resultert til total mangel på fellesskap og tilhørighet hos andre.

 

Selve tittelen
på boka fungerer som en metafor. Glass er en delikat gjenstand og når den
knuses blir den til mindre replikasjoner av seg selv som ironisk sett har mer
styrke og er vanskeligere å knuse. Glass kan også knuses i ekstrem kulde eller
plutselige temperaturendringer. Ved kraftig påvirkning er det typisk at
sprekkene i glasset utstråler fra slagpunktet. Nettopp dette kan være et bilde
på Inge og sitt liv. I likhet med et glass er Inge et skjørt menneske og hun
klarer ikke å takle plutselige endringer eller overfall. For Inge er resultatet
av Miriams død en trauma med depressive tanker og en ødeleggende farlig smerte.
Dessuten er spenningen og bekymringen i livet til Inge som et glass. Når hun
tenker på bekymringene i en liten stund skjer ingenting. Når hun derimot tenker
på dem litt lenger begynner dem å skade, og når hun til slutt tenker på dem
hele dagen, føler hun seg lammet og ute av stand til å gjøre noe. Et glass
illustrer nettopp Inges liv: hun har vært gjennom mange smertefulle hendelser
som til sammen har ført til at hun velger døden fremfor livet- akkurat som at
et glass får kraftig press at det til slutt knuses opp i stykker. 

 

Inge utvikler i
økende grad det som omtales i dag som depressiv tilstand: hun er nedstemt,
preget av håpløshet og har ingen entusiasme3.
Hun finner ingen glede i livet, mister appetitt og preges av konstant indre
uro. Forfatteren benytter seg av besjeling for å understreke den smertefulle
tilstanden til Inge og hennes ønske om befrielse. Gjennom å levendegjøre
dødelige gjenstander som jorda og pusten prøver Francke å understreke at
terskelen for å ta sitt eget liv er svært høy for Inge: “Det er jorda som
stønner “.  (s.13). «Pusten kryper
fra mellomgulvet, inn mellom ribbeina, opp i strupen» (s.14).

At jorda
stønner referer til Inge og at hun selv bærer sorgen over å ha mistet sin
elskende Miriam. Når Inge forteller at pusten kryper fra mellomgulvet, og opp i
strupen, kan det være et bilde på livets slutt. Slutter et menneske å puste,
slutter livet også. Besjelingen av pusten om at den kryper oppover fra mellomgulvet
og opp i strupen innebærer således at Inge blir tom for luft i lungene og dør gradvis.
Nå befinner Inge altså seg i en situasjon der hun blir kvalt i ubehag, angst og
ensomhet. At pusten er på vei opp i strupen kan også være et pekepinn på at
Inge er nærmere døden enn livet.

 

 

Inge dør ikke
av uforenelig kjærlighet alene. Det er noe mer som leder den unge kvinnen inn i
selvmordet. Inge savner støtte, kjærlighet og omsorg fra moren. Faren døde når
hun var et lite barn og i en ung alder mistet hun sin elskede farmor. Inge er
også tilsynelatende preget av indre uro, hvor stemmer inni i hodet hennesJZ2  påminner henne stadig om sin verdiløshet: «Det hvisker; ikke mer, ikke mer, ikke mer.» (s.8) «Den utmattende tanken: orker ikke.
Den redde tanken: tør ikke.  Den
gjentakende tanken: gjør det! Den hånende tanken: feiging. Hva er du redd for?»
(s.9)

Sitatene
ovenfor er eksempler på indre monolog, som brukes som et virkemiddel i boken.
De indre monologene illustrer en tilstand der stemmer og tanker inni hodet til
Inge ikke blir lenger betraktet som forestillinger, men som sannheter. Boken «Glass»
er således en psykologisk dypdykk i en ung kvinnes personlighetsbetingede
sensibilitet, allmektige forelskelse, påfølgende angst og depresjon, med
selvmord som en ytterlig konsekvens2. Det fremkommer tydelige
eksempler på indre (psykologiske) og ytre (relasjonelle) risikofaktorer for
selvmord i boken2. Det kan trekkes
frem at Inges menneskelige natur har sin kapasitet. Inntil et visst punkt kan
hun utholde glede, sorg og plager, men så snart det overgås, går det til
grunne. Det er altså ingen spørsmål om Inge er svak eller sterk, men om hun kan
tåle sin dosis av smerter.

 JZ1Hvorfor
er dette viktig? Hva slags funksjon har gjentakelse ?

 

Gjentakelse skaper ikke kun rytme i romanen, men det
har også en sammenbindende effekt og forsterkende effekt: virkemidlet skaper en
sammenheng i boken, samtidig som det også fremhever Inges psykologiske tilstand.

 

Hvordan kan jeg fette dette inn?

 JZ2sitt

x

Hi!
I'm Rhonda!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out